Livet med hjerneslag

Hjerneslag & yrke

Spesielt hos yngre slagpasienter oppstår spørsmålet om den profesjonelle fremtiden. Allerede under rehabiliteringen bør du snakke med legen din om en mulig tilbakevending til jobb eller en ny orientering.

De viktigste kontaktpunktene for slike spørsmål er Arbeidsformidlingen og pensjonsforsikringsinstitusjonene. Blant annet fremmer de tiltak for yrkesintegrering gjennom induksjonstilskudd og omskolering. Hovedoppgaven med yrkesrehabilitering er å finne den rette jobben for deg. I utgangspunktet er det følgende alternativer:

• Gå tilbake til forrige jobb (muligens med en tilpasning av jobben)
• gradvis reintegrering (for eksempel deltidsarbeid)
• Skifte av jobb innen det forrige selskapet
• Omskolering i et annet yrke

Om du kan gjenoppta din tidligere aktivitet helt eller delvis, avhenger av yrket ditt og graden av fysisk og psykisk svekkelse etter hjerneslaget. Det må avgjøres om og hvordan arbeidet ditt kan forbedres eller gjenopprettes. Få detaljerte råd om jobbtilpasning, omskolering eller ansettelsesmuligheter på deltid.

Delvis tap av opptjeningskapasitet

En delvis reduksjon i opptjeningskapasitet (tidligere kalt «yrkeshemming») skjer når arbeidsevnen skyldes sykdom eller funksjonshemming minst tre, men mindre enn seks timer per dag, på en normal 5-dagers arbeidsuke. Hvis dette er tilfelle, kan du søke om delvis pensjonsytelse. Dette skal kompensere for lønnsreduksjonen din hvis du ikke lenger kan jobbe heltid.

Full reduksjon i opptjeningskapasitet

Personer som ikke er i stand til å jobbe i en viss periode av en eller annen grunn i overskuelig fremtid på grunn av sykdom eller uførhet, er helt ute av stand til å jobbe. Konkret betyr dette at noen kan jobbe i det generelle arbeidsmarkedet i mindre enn tre timer om dagen som en del av en fem-dagers arbeidsuke.

Arbeidsledige kan søke om full uførepensjon. Den skal erstatte lønnen. Den reduserte opptjeningspensjonen utbetales vanligvis som en midlertidig pensjon, dvs. i maksimalt tre år. Fristen kan gjentas på forespørsel. I de fleste tilfeller antas det etter ni år at vedkommende er varig arbeidsdyktig. Da kan den midlertidige pensjonsutbetalingen gjøres om til en evigvarende langtidspensjon.

Hjerneslag og kjøring

Etter et hjerneslag kan din evne til å kjøre bli svekket på to måter. For det første er det fare for at du plutselig får et nytt slag. På den annen side kan ytelsen din bli redusert av konsekvensene av hjerneslag, for eksempel lammelse, nedsatt syn eller en langsommere respons. I begge tilfeller vil du sette deg selv og andre trafikanter i fare ved rattet på en bil.

Selvansvar krevd

Lovgivere krever individuelt ansvar fra hver førerkorteier – enten de er strykpasient eller ikke: alle bør sjekke seg selv gang på gang om de kan styre et kjøretøy trygt gjennom trafikken. Etter en sykdom som hjerneslag krever loven imidlertid at vedkommende «tar passende forholdsregler» slik at han ikke er i faresonen på rattet. Dette inkluderer å få pasienten kunnskapsrik hjelp.

Spør lege

Det første kontaktpunktet er legen din. Som regel er han bedre i stand til å vurdere om du fremdeles kan komme bak rattet, eller om du av sikkerhetsmessige årsaker bør avstå fra å kjøre. Denne avkallingen kan enten være midlertidig – til du er god nok til å kjøre igjen – eller varig, for eksempel permanent lammelse.

Informer myndigheten

I tillegg bør du informere vedkommende myndighet (førerkort) om hjerneslaget frivillig og sende inn en spesialistuttalelse, som ikke er eldre enn seks måneder. Dette kan for eksempel være utskrivningsrapporten fra en REHA-klinikk eller mening fra en nevrolog med en trafikkmedisinsk kvalifikasjon. Denne eksperten bestemmer om det for eksempel er behov for ytterligere kjøretimer, besøk til øyelege eller nevropsykologisk rapport.

I de fleste tilfeller kan myndigheten bestemme på bakgrunn av dokumentene, om du (muligens med vilkår eller begrensninger) kan fortsette å kjøre eller overrekke førerkortet. Hvis myndigheten ikke gir rapporten, vil den sette i gang en medisinsk-psykologisk undersøkelse (MPU).

MPU

MPU utføres av vurderingsorganer for skikkethet til å kjøre bil. Slike akkrediterte testsentre er for eksempel tilgjengelige fra TÜV. MPU er delt inn i flere deler:

først: På grunnlag av en medisinsk undersøkelse utarbeider en spesialist, en spesialist eller rehabiliteringsklinikk en aktuell rapport om helsetilstanden din.

Second: En ytelseseksamen vil sjekke reaksjonsevnen, konsentrasjonen og persepsjonen din. For eksempel må du trykke på en tast så raskt som mulig for spesifikke datasignaler. Forsikre deg om at testen kan være tilgjengelig for funksjonshemmede, for eksempel hvis du har problemer med å trykke på tastene på grunn av en liten lammelse i armen.

tredje: En samtale med en psykolog skal avgjøre om du mestrer hjerneslaget ditt mentalt, stoler på deg selv til å kjøre bil og føler deg i form og ansvarlig for trafikken.

førerprøve

Mange slagpasienter er begrenset i mobilitet og trenger et ettermontert kjøretøy. Dette kan for eksempel være en bil med rattknapp. Det er kjøreskoler som spesialiserer seg på slagpasienter og har konvertert biler som lar pasienter ta kjøretimer. Kjøretesten kan deretter tas av TÜV eller DEKRA.

Avgjørelsen

På bakgrunn av dokumentene som er levert av deg (spesialistmedisinsk rapport, MPU, førerprøve), vil førerkortkontoret bestemme din kjøreevne. I beste fall kommer myndigheten til at du kan beholde lisensen din uten begrensninger.

Ofte føres imidlertid betingelser eller begrensninger i førerkortet på grunnlag av rapporten. Noen mennesker kan for eksempel bare kjøre bil med en spesialtilpasset styring etter et hjerneslag. Andre har ikke lenger lov til å reise om natten eller på motorveier.

kostnader

MPU og Fahrgutachten koster flere hundre euro, hjerneslagpasientene må selv betale. Bare i enkelttilfeller er det økonomisk støtte for rapporten eller en nødvendig kjøretøykonvertering.

For å gi sikkerhet

Selv om det ikke er billig, og du etter hvert kan bli fratatt førerkortet, er det viktig å sjekke egnetheten til å kjøre etter hjerneslag. En objektiv vurdering av fagpersoner gir sikkerhet om mulig selvtillit.

Men fremfor alt er det viktig å vite at den som er uegnet til å kjøre bil og likevel tar på rattet, bringer fare for seg selv og andre, gjør seg ansvarlig for påtale og risikerer forsikringsdekningen.

Stroke & Travel

Hvis du har kommet deg etter hjerneslaget, har du vanligvis lov til å dra på ferie igjen. Selv flyreiser er i prinsippet tillatt. Men det avhenger hovedsakelig av hvor passform du føler deg. Ikke overvurder ytelsen – en nøyaktig konsultasjon med legen er viktig. Han vil også vurdere eventuelle komorbiditeter som mange slagpasienter har. Dette kan for eksempel være koronar hjertesykdom (CHD), diabetes mellitus (diabetes) eller hypertensjon.

Generelt: Ingen ytterligheter! Fjellturer over 2500 moh, dyphavsdykking, en fotosafari gjennom jungelen eller cruise i Arktis er ikke egnede reiseplaner for slagpasienter.

Forbered reiser godt

Forbered deg godt på reisen. Book om nødvendig et funksjonshemmede overnattingssteder, for eksempel. Finn ut om lokal medisinsk behandling. Spør legen din om anbefalte vaksinasjoner. I tillegg må du utstede et sertifikat for diagnose og behandling. Sørg også for å ta nok medisiner (eller tilsvarende resepter) som du trenger å ta regelmessig (for eksempel antikoagulant eller antihypertensiv). Spør legen din eller farmasøyten hvordan du skal transportere og oppbevare medisinen riktig.

Før du reiser til utlandet, bør du også tegne en helseforsikring med hjemtransport i tilfelle sykdom. Dette sparer deg for høye kostnader i en nødsituasjon!

Sunn på vei

For å unngå overbelastning av ditt kardiovaskulære system, unngå lange bil- eller bussreiser i ekstrem varme. Uheldig for hjerte og sirkulasjon er også sterke temperaturforskjeller, som klimaanlegg på hotellrommet eller bilen og utendørs.

Å sitte lenge (for eksempel i buss, bil eller fly) senker blodgjennomstrømningen i benårene. Dette fremmer dannelsen av blodpropp som kan tette et kar. Regelmessige bevegelser av føtter og ben og bruk av støtte- eller kompresjonsstrømper kan motvirke dette. I tillegg bør du unngå å slå bena og drikke nok.

Fordel nødvendig medisinering på hånden og bagasjen hvis en av brikkene skulle gå tapt. Forsikre deg om at du oppbevarer medisinene riktig (som angitt i instruksjonsheftet) slik at de ikke mister effekten.

Hjerneslag: Tips til pårørende

Konsekvensene av et hjerneslag påvirker ikke bare pasientene selv, men også menneskene som deler livet. De pårørende må bruke mye tid, tålmodighet og empati. I tillegg må de ofte endre sine egne liv for å gi pasienten hjelp og støtte som sykepleiere eller terapeuter ikke har råd til på egen hånd.

Den fremmede i sitt eget hus

Det er spesielt problematisk for medlemmer av slagpasienter hvis en kjent persons personlighet endres som et resultat av sykdommen. Ved hjelpeløshet og plutselig avskaffelse av egne evner, reagerer mange pasienter først med desperasjon og depresjon, andre blir aggressive.

Noen ganger påvirkes emosjonell kontroll av hjernen som et resultat av hjerneinfarkt. Da kan det for eksempel skje at pasienten plutselig ler eller gråter i upassende situasjoner. De pårørende kan belaste dette betraktelig. I slike øyeblikk er det viktig å ikke automatisk relatere aggresjon og tårer til seg selv.

Kjærlig og med respekt

Pårørende skal ikke ta beslutninger om den berørte personens hode. Det er bedre å la pasienten snakke for seg selv. Dette gjelder spesielt når den det gjelder er vanskelig å forstå på grunn av hjerneslaget. Gi pasienten tid til å kommunisere.

Mellom krevende og hjelpende

Pårørende er de viktigste hjelperne for hjerneslagpasienter på vei tilbake til et så uavhengig liv som mulig. Terapitimene alene er ikke nok til å gjenvinne språk, oppmerksomhetsevne eller bevegelseskontroll, for eksempel. Hele dagen er et treningskurs for de berørte. Pårørende bør derfor motstå fristelsen til å beskytte den berørte personen, fjerne hvert håndtrykk eller fullføre ufullstendige setninger for ham. De bør bare gripe inn for å hjelpe hvis den berørte ikke selv kan takle en situasjon eller er for utmattet.

Noen pårørende derimot gjør feilen ved å gjøre dagen til en evig trening. Dette kan overvelde pasienten fullstendig. Fremfor alt er livet med nedsatt funksjonsevne veldig slitsomt i begynnelsen, så det er et presserende behov for hvile.

Styrke selvtilliten og livsglede

Et hjerneslag frarøver en person mange av de evnene han har vært i stand til å stole på og har definert. Dette kan gnage på selvtillit og vitalitet. Pårørende kan gi et viktig bidrag til å hjelpe dem som blir frisk, for eksempel ved å ha et felleskontrollert selskap, utflukt eller møte venner. Men pass på: For personer med afasi (taleforstyrrelse) er mange hverdagssituasjoner veldig belastende – spesielt høy bakgrunnsstøy.

Håndtering av afasi – spesielle funksjoner

Å håndtere mennesker som har en begrenset evne til å snakke (afasi) kan raskt bli vanskelig for pårørende på grunn av kommunikasjonsproblemer. Noen nyttige tips:

Ikke ta ordet ut av munnen til afasi: Personer med afasi snakker ofte stansende og søker etter ord i lang tid. I så fall bør du vente tålmodig på at affaseren ikke finner ordet du leter etter. For ham er enhver språklig følelse av prestasjoner viktig. Ofte lykkes han med å uttrykke seg, hvis han får nok tid.

For å lette kommunikasjonen: Mennesker bør snakke sakte og tydelig til en afasiøs og understreke det de sa med ansiktsuttrykk og gester.

For å sikre forståelsen: Noen ganger er det ikke sikkert at noen har forstått en afasi riktig. Da bør du sørge for med enkle ja / nei-spørsmål at du har rett: «Du snakker om fru Schulze?» Hvis afasien virker forvirret, bør man spørre seg om han har forstått alt.

Ikke korriger for mye: Hvis en afaktor gjør feil i setningskonstruksjon eller bruk av et begrep, bør man ikke rette det opp. Fordi det frustrerer og forvirrer vedkommende i tillegg. Noen afasifisere nekter i det hele tatt å snakke i frykt for skammelige feil.

For å lette kontakten med andre: De fleste er i utgangspunktet usikre når de møter afasi. Pårørende skal oppmuntre andre til å kommunisere med hjerneslagpasienten og hjelpe dem med egne tips og opplevelser.