Borderline syndrom: terapi

Er grensen kurbar?

I lang tid ble behandlingen av grensepasienter ansett som særlig problematisk. Som i forholdet til alle andre mennesker, har Borderliners en tendens til å idealisere terapeuten med det første, for å devaluere ham ekstremt etter den minst skuffede forventningen. Hyppige terapeutendringer og behandlingsstopp er resultatet.

Utsiktene til en hel grensekur er lite. Sjansene for pasienter for å få de alvorligste effektene av lidelsen under kontroll har imidlertid økt betydelig. For pasienter som er utsatt for selvskadende atferd (auto-utvidelse) eller til og med er selvmord, er en stasjonær terapienhet viktig først. Spesielt yngre mennesker med grensen nyter godt av det strukturerte livet i anlegget.

Fordelen med en poliklinisk grenseterapi er at pasientene lærer å jobbe gjennom konfliktene med sitt vanlige miljø. Imidlertid er rekkevidden av polikliniske grensebehandlinger svært begrenset.

Om grensen er helbredelig avhenger også av alvorlighetsgraden av symptomene og den sosiale situasjonen. Barsel og ekteskap bør støtte bedring. Fra 30 år forsvinner de impulsive symptomene og håndteringen av den psykiske lidelsen blir lettere.

Borderline Therapy: Dialectical Behaviour Therapy (DBT)

Gjennombruddet i grensebehandlingen ble oppnådd av den amerikanske terapeuten Marsha Linehan. Hun utviklet dialektisk atferdsterapi (DBT), som var spesialtilpasset Borderliner. Dette er en spesiell form for kognitiv atferdsterapi.

I den første fasen av terapien blir grensepasientene opprinnelig stabilisert. Fokuset er på strategier som forhindrer pasienten fra å fortsette å skade seg selv eller avslutte terapi for tidlig. Som en del av en gruppeterapi trenes ulike ny atferd og tenkning. Mål er:

• Opplevelsen av seg selv og andre forbedres.
• Tiltak for selvkontroll og håndtering av kriser blir praktisert.
• Ekstrem svart-hvitt tenking reduseres.
• Håndtering av stress og kontroll av egne følelser læres.

Det er først i en andre fase av terapi at de tyngende livshendelsene, som har bidratt til lidelsen, kommer i fokus. I motsetning til en psykoanalytisk lydterapi handler det ikke om å oppleve og jobbe gjennom den traumatiske opplevelsen, men å ta imot livet med erfaring som en del av den personlige, men fullførte fortiden.

Tredje trinn i terapien er rettet mot å anvende det som har blitt lært i hverdagen, øke selvtilliten og utvikle og implementere personlige livsmål.

Borderline Therapy: Psykodynamisk-konfliktorientert psykoterapi

I tillegg til atferdsterapi, er psykodynamiske terapier en mulighet for grensepasienter. Studier bekrefter effektiviteten deres, i det minste for voksne pasienter. Som alle behandlingsformer som har sine røtter i psykoanalyse, er fokuset her på å forstå sammenhenger mellom biografiske opplevelser og aktuelle problematiske forhold og atferd. De skal føre til en mental opparbeidelse av de traumatiske opplevelsene.

Psykodynamisk-konfliktorientert psykoterapi fokuserer på:

• Traumer overvunnet
• Selvbildet til pasienten styrket eller til og med bygget
• Forholdets ferdigheter forbedret
• Den typiske svart-hvite tenkningen demontert
• Evnen til å kontrollere egne følelser og impulser, styrkes (påvirke regulering)

Borderline Therapy: Family Therapy

Spesielt med grenselinsterapi hos ungdom, er det avgjørende å involvere familien. På den ene siden fordi dette gjør det lettere for pårørende å takle det berørte familiemedlemmet. Framfor alt fordi samarbeid med familien er en essensiell forutsetning for at ungdommen skal kunne endre sitt tenke- og atferdsmønster.

Spesielt viktig er involvering av familien, hvis lidelsen har røtter i det minste delvis i familien. Hvis det er patologiske relasjonsmønstre i familien, kan en familieterapi være fornuftig.

Borderline-terapi: Flere former for terapi

Andre terapier som brukes ved grenselidelser inkluderer:

• Mentaliseringsbasert terapi (MBT): Mentaliseringsbasert terapi hjelper pasienten bedre å takle seg selv og andre mennesker. Mennesker med grensen har vanskeligheter med å vurdere sin egen atferd og andres. I denne formen for terapi lærer vedkommende å kunne tolke og forstå bakgrunnen til atferdsmønstre.
• Scheme Therapy / Scheme-Focused Therapy: Schemoterapi er avhengig av at hver person utvikler mønstre fra barndommen for å takle opplevelser. Hvis de grunnleggende behovene til barn ikke blir oppfylt, danner disse usunne strategier og tankemønstre. For eksempel forventer pasienter med grensen ofte å bli forlatt og er mistenksomme overfor andre. Målet med skjemoterapien er å gjenkjenne og behandle negative tanker og følelsesmønstre.
• Transferensfokusert psykoterapi (TFP): Grenselinjepasienter har ofte en uttalt svart-hvitt eller god eller dårlig tankegang. Terapeuten blir enten idealisert eller oppfattet som truende. Gamle forhold opplever for eksempel med foreldrene, pasienten overfører til terapeuten. Terapeuten kan for eksempel oppleves som en streng far. Den overføringsfokuserte terapien jobber med pasienten for å gjenkjenne og endre disse overføringene.

Borderline-terapi: medisiner

Noen pasienter får også en medikamentell terapi. Borderline kan imidlertid ikke behandles med medisiner alene – det er ingen spesielle medisiner mot grensen. Imidlertid kan stemningsstabilisatorer som litium bidra til å kontrollere ekstreme følelsesmessige tilstander.

Pasienter med angstlidende som forstyrrer grensen forskriver ofte benzodiazepiner, som lorazepam, til legen eller psykiateren. Imidlertid er benzodiazepiner veldig vanedannende og bør bare brukes i kort tid. Hvis depresjon også oppstår, brukes selektive serotonin gjenopptakshemmere (SSRI).