Sykepleierplanlegging – demens

Så tidlig som mulig: pleieplanlegging!

Demenspasienter kan vanligvis takle hverdagen på egen hånd i tidlige og mellomste stadier av sykdommen, noen ganger ved hjelp av pårørende. Mange kan fremdeles bo i sin egen leilighet. Men før eller siden trenger demenspasienter mer hjelp i hverdagen. Derfor bør pasienter og pårørende informere seg på et tidlig tidspunkt, hvilke tilbud om hjelp det er og hvilke boligmuligheter det er snakk om, hvis et selvstendig liv ikke lenger er mulig.

Demens: omsorg hjemme

Omtrent to av tre personer med demens bor i dag i sine egne hjem. Spesielt for eldre mennesker er hjemmet som regel sentrum av livet. Det kjente miljøet vekker minner og gir trygghet og trygghet – faktorer som er spesielt viktige ved demens. Derfor ønsker mange demenspasienter å bo i sitt eget hjem så lenge som mulig.

Dette er vanligvis ikke et problem i tidlige stadier av demens. Pasienter takler ofte hverdagen alene. Bare i aktiviteter som krever mye konsentrasjon (korrespondanse med myndigheter, gå til banken osv.), Trenger de hjelp fra pårørende.

Pårørende eller gode naboer bør også se flere ganger om dagen til høyre, når en demenspasient bor alene. Du bør også sørge for at pasienten er velbalansert og tilstrekkelig næret og drikker nok. Det kan være nyttig å organisere «måltider på hjul» for demenspasienten.

Omsorgsplanlegging for demens inkluderer også å sørge for at pasientens hjem er designet for å være demensvennlig. Dette inkluderer for eksempel:

• store ikoner på dørene i leiligheten, som signaliserer bruken av det respektive rommet (kjøkken, bad, soverom, etc.)
• gjennomsiktige garderobedører (gjør det lettere å finne ønskede klær som undertøy eller frakk)
• Omstilling av ovnen slik at den slås av etter en viss tid alene (forebygging av branner og skader)
• Lette elementer i gulvet (forebygging av fall)
• sikker inkludering av rengjøringsmidler (risiko for forvirring og forgiftning)
• Fjerning av kroker og nøkler som baderomsdøren kan låses fra innsiden

Oppgaven med å ta vare på en dement person krever mye dedikasjon og tålmodighet fra pårørende – og mer og mer etter hvert som sykdommen utvikler seg. Familien bør derfor vurdere hvor mye støtte de kan gi og fra når ekstern hjelp (som poliklinisk omsorgstjenester) er nødvendig. Den behandlende legen hjelper pårørende med denne vurderingen.

Poliklinikk

Pårørende som pleier en person med demens har rett til profesjonell støtte fra poliklinisk sykepleietjeneste. For eksempel hjelper fagfolkene pasienter med å reise seg, vaske og bruke toalettet.

Forutsetningen for denne lovlige rettigheten til poliklinisk omsorgstjeneste er at pasienten har blitt klassifisert som behov for pleie og sykepleietjenesten anerkjennes av langtidsomsorgsfondet. Pårørende skal informere seg om tilbudet av forskjellige sykepleietjenester før de bestemmer seg for det. Rådgivning gis også av selvhjelpsgrupper og Alzheimers Society.

24-timers omsorg

Hvis støtten fra polikliniske sykepleiere ikke er tilstrekkelig, men personen med demens fortsatt ønsker å bo i sitt eget hjem, kan døgnomsorg være fornuftig. Noen ganger tilbyr lokale omsorgstjenester slik allroundpleie. De månedlige kostnadene utgjør flere tusen euro.

Mange demenspasienter blir også ivaretatt av sykepleiere fra Øst-Europa. Pårørende skal absolutt overholde de juridiske rammene og ansette omsorgspersonen lovlig. Ulovlig arbeid er en straffbar handling og kan føre til alvorlige bøter og tilleggsinnskudd til trygdeinnsats.

Omsorgsgrupper for demenspasienter

Flere steder tilbys gruppeomsorg for demenspasienter. Deltakerne møtes regelmessig, for eksempel for å spise, synge, gjøre håndverk eller spille sammen. Gruppene blir stort sett ivaretatt av frivillige. Deltakelse i en støttegruppe koster vanligvis bare et lite beløp (for eksempel for mat og drikke).

barnehage

Som en del av barnehagen tilbringer demenspasienter en eller flere dager i uken sammen på et dagtilbud. Slike institusjoner spesialiserer seg i fysisk og mental pleie av demenspasienter. For eksempel kan pasientene lage mat, male, lage håndverk eller, hvis tilgjengelig, jobbe i hagen. Gode ​​fasiliteter sikrer at alle aktiviteter blir overvåket for å forhindre ulykker.

Kostnaden for barnehage kan være opptil 70 euro per dag. Opp til et visst beløp deltar omsorgsfondet i dette beløpet – avhengig av pasientens omsorgsnivå. Resten må betales av pasientene og deres pårørende.

Korttidsomsorg og forebyggende omsorg

For eksempel, hvis familiepleiere blir syke eller trenger ferie, kan personer med demens som ellers er ivaretatt hjemme midlertidig plasseres i midlertidige omsorgsanlegg.

Alternativt er det muligheten for forebyggende pleie (vikariat) i slike tilfeller: Demenspasienten blir da midlertidig pleiet hjemme av en profesjonell sykepleietjeneste.

Kostnadene for kortvarig eller forebyggende omsorg overtas av langtidsomsorgsfondet opp til et visst beløp.

Assistert bo

Assistert bolig kan være en passende boligform for eldre: Her bor eldre i sine egne seniorvennlige leiligheter i et hus eller et boligkompleks. Avhengig av din preferanse eller behov kan du imidlertid dele måltider og dra nytte av hjemlige tjenester (for eksempel vaskeritjenester) og stell.

Bistandstilbud er under visse forhold også egnet for demenspasienter, nemlig når de også tilbyr demensrelaterte tjenester. Pasienter og pårørende skal informere seg på forhånd.

Avansert demens: Sykehjem

Hvis pårørende ikke (lenger) kan gi en helhetlig omsorg for en demenspasient og en døgnåpen omsorg ikke er økonomisk levedyktig, er overnatting på et sykehjem eller alternative boformer (for eksempel demens) et godt alternativ.

Når du velger hjem, skal pårørende informeres nøye og sammenligne tilbud kritisk. I tillegg til konvensjonelle sykehjem, er det også mange med spesielle bo- og omsorgstilbud for demenspasienter. Slike husholdninger, boliggrupper eller omsorgsoser er skreddersydd til de spesielle behovene til demente og har vanligvis 12 til 20 medlemmer. Disse spesialtilbudene er ikke billige.

Poliklinisk omsorg for levende demenssamfunn

Et alternativ til et sykehjem kan i noen tilfeller være en demensflate. Det er vanligvis seks til tolv demenspasienter som bor sammen i en stor leilighet. Hver pasient har sitt eget rom og kan vanligvis ta med seg egne møbler og møbler.

Andre lokaler som kjøkken, stue og bad deles. Demenspasientene blir ivaretatt av profesjonelle sykepleiere.

I mellomtiden er det flere og flere tilbud for slike demens WG-er landsdekkende.

Omsorgen koster

Å ta vare på demenspasienter er ikke billig, spesielt når pasienter trenger omfattende hjelp og pleie. I mange tilfeller bidrar langtidsforsikring til kostnadene. Hvorvidt og hvor mye hun betaler, men avhenger av behovet for pleie av demenspasienten:

Legetjenesten i helseforsikringsselskapene undersøker hver demenspasient og tildeler ham et visst omsorgsnivå. Jo høyere denne klassifiseringen er, desto høyere er tilskuddet fra langtidsomsorgsfondet til omsorgskostnadene.

Når det gjelder Sykepleierplanlegging ved demens pårørende må vurdere beløpet på dette tilskuddet og deres egne økonomiske ressurser. Fordi dette vanligvis påvirker beslutningen om hvor og hvordan en demenspasient skal bo og bli tatt vare på.