Parkinsons demens utvikler seg hos omtrent en tredjedel av personer med Parkinsons sykdom (ristende parese). Det skiller seg på flere måter fra Alzheimers sykdom, den vanligste formen for demens. Les mer om Parkinson-demens her: symptomer, forskjeller fra Alzheimers sykdom og behandling!
Hva er Parkinsons demens?
Som Parkinsons demens henviser til leger demenssykdom hos Parkinsons pasienter, som oppfyller visse forhold. Dette innebærer at demens begynner sakte og sakte utvikler seg. I tillegg må minst to såkalte kognitive funksjoner være svekket, for eksempel oppmerksomhet, språk eller hukommelse. Først da kan legen diagnostisere Parkinson-demens.
Hyppigheten av Parkinson-demens
Ikke alle Parkinson-pasienter utvikler demens. Imidlertid er risikoen høyere enn hos andre mennesker: Parkinsons pasienter er omtrent seks ganger mer sannsynlige å være demens enn den generelle befolkningen.
Det er en risiko for Parkinson-demens, spesielt i eldre alder: i gruppen over 75 åringer utvikler omtrent hvert sekund Parkinsons pasient demens. På den annen side blir de som lider av ristende parese før fylte 40 år nesten ikke nektet.
Parkinsens demens: forskjeller til Alzheimers
Den vanligste formen for demens er Alzheimers sykdom. Det er hovedsakelig assosiert med hukommelsesforstyrrelser: Først avtar korttidshukommelsen, i senere stadier av sykdommen, langtidsminnet.
Ved Parkinson-demens, derimot, kommer andre symptomer i forgrunnen: Hos de berørte er oppmerksomheten nedsatt og tenkningen bremser. I tillegg utvikler ofte depresjon og hallusinasjoner. Personer med Parkinsons demens har imidlertid ikke hukommelsesproblemer før i senere stadier av sykdommen.
En annen forskjell mellom Parkinson-demens og Alzheimers demens angår evnen til å lære: Alzheimers pasienter klarer ikke lenger å lære nye ting. I Parkinson-demens forblir derimot evnen til å lære intakt – selv om pasientene bare kan hente det nylagrede innholdet med en forsinkelse.
Parkinsens demens: diagnose
Hvis du mistenker demens, for eksempel Parkinsons demens, vil legen utføre forskjellige tester. Først reiser imidlertid først sykehistorien (case historie) i samtale med pasienten og pårørende. For eksempel kan han beskrives i detalj symptomene på pasienten, for eksempel konsentrasjonsproblemer. I tillegg spør legen, om når disse symptomene eksisterer, om andre sykdommer er til stede og hvilken medisinering pasienten tar.
Etter anamneseintervjuet følger en fysisk undersøkelse.I tillegg tar legen en blodprøve for en laboratorieanalyse.
Med såkaltkognitive korte tester Legen kan sjekke om pasienten faktisk har Parkinsens demens (eller annen demens). Imidlertid er disse testene ikke veldig meningsfulle ved mild demens. Så en fordypning nevropsykologisk undersøkelse være nødvendig.
Ved mistanke om demens blir hjernen ofte avbildet – ved hjelp av computertomografi (CT) eller Magnetic Resonance Imaging (MRI). Hos demente pasienter kan man se på bildene at hjernevevet har krympet (atrofi).
I uklare tilfeller av demens følger videre undersøkelser.
Parkinsens demens: behandling
For det første kan det være nødvendig å tilpasse medisinene til selve Parkinsons sykdom. Noen tilskudd kan øke demens. De bør derfor byttes ut med andre som ikke gjør det.
Medikamentell behandling av demens
Det finnes også medisiner som spesifikt lindrer symptomene på Parkinson-demens. Disse inkluderer spesielt preparater som inneholder den aktive ingrediensen rivastigmin, Dette er en såkalt acetylcholinesterase-hemmer:
Acetylcholinesterase er et enzym som bryter ned nerve messenger (nevrotransmitter) acetylcholine i hjernen. Som med Alzheimers demens, er det også mangel på acetylkolin i Parkinsens demens. Rivastigmin kan avhjelpe denne mangelen ved å hemme nedbrytningsenzymet av acetylkolin. Hjernetjenester som tenking, læring og husking beholdes lenger. I tillegg kommer pasientene bedre sammen i hverdagen.
Rivastigmin kan tas som en kapsel i tidlige og mellomste stadier av Parkinsons demens.
En annen acetylkolinesterasehemmer (donepezil) ser også ut til å forbedre hjernens ytelse og generelle tilstand hos pasienter med Parkinson-demens. Bruken av denne sykdommen skjer imidlertid uten offisiell godkjenning («off-label use»).
Pass på antipsykotiske medisiner!
Antipsykotika (antipsykotika) er medisiner mot psykotiske symptomer som hallusinasjoner. De brukes i visse typer demens. Ved Parkinson-demens bør imidlertid de fleste antipsykotika (klassiske og mange atypiske antipsykotika) ikke gis. Årsaken er at pasienter har økt risiko for bivirkninger. Fremfor alt kan slike midler betydelig svekke mobilitet og årvåkenhet (årvåkenhet) hos Parkinsons pasienter: Parkinsons symptomer forverres, og det er angrep av søvnighet (søvnighet) på.
Bare antipsykotika clozapin og (muligens) quetiapin kan brukes ved Parkinsens demens.
Ikke-medikamentelle tiltak
I tillegg til medisiner, er ikke-farmakologiske tiltak for Parkinson-demens (og andre demens) veldig viktige. Anbefales for eksempel fysioterapi, sunt kosthold og mye trening, Minnetrening («Brain«) Bruker seg til milde former for Parkinson-demens, så lenge de berørte deltar med glede og uten frustrasjon.
Kunstnerisk-ekspressive terapiformer som Maleri, musikk og dans kan også ha en positiv effekt på pasientenes trivsel og helse.
I Parkinson-demens er det også viktig at stuer som passer dine behov, Dette inkluderer eliminering av mulige kilder til fare og skade. Så du bør fjerne for eksempel små tepper (fare for å snuble og skli!). I tillegg kan man merke de forskjellige rommene (badekar, kjøkken etc.) i farger eller med symboler på døren. Det hjelper folk med Parkinsons sykdomfor å orientere deg bedre i ditt eget hjem.