Narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: beskrivelse

Når mennesker presenterer seg på en veldig selvelskende måte, og alltid leter etter feil fra andre i stedet for seg selv, faller begrepet «narsissisme» raskt. Men hva er en narsissist? Mennesker med en narsissistisk personlighet har et ekstremt behov for oppmerksomhet, takknemlighet og beundring. Ofte skiller de seg ut gjennom arroganse og selvrealisering. De tåler ikke kritikk, og svikt kan stupe dem inn i alvorlige kriser. Narsissistiske individer har imidlertid vanskeligheter med å innlevere seg med andre mennesker. De oppfører seg ofte nedlatende mot andre. Å håndtere narsissister er derfor veldig utfordrende.

Igjen og igjen diskuteres det om samfunnet vårt blir stadig mer narsissistisk. Er folk bare fokusert på suksess og perfekt selvuttrykk? Det er ikke noe klart svar. Narsissisme er imidlertid et fenomen som lenge har okkupert mennesker. Selv i gresk mytologi finner man Narcissus – en ungdom som blir forelsket i sin egen refleksjon og avviser alle andres kjærlighet.

Det er viktig å skille mellom narsissisme og en ekte narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Narsissister er ofte veldig ambisiøse. De er derfor også i lederposisjoner og kan leve et veldig vellykket liv. Men når narsissisme er sterk og fører til lidelse for personen og hans miljø, blir narsissisme patologisk (patologisk narsissisme). Overgangen fra personlighetstrekk til forstyrrelse er flytende. Selv om det er mye diskusjon i samfunnet om narsissisme, er narsissistisk personlighetsforstyrrelse fortsatt dårlig forstått.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: hvor mange er berørt?

Omtrent en prosent av befolkningen lider av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Menn får diagnosen oftere enn kvinner. De fleste syke søker behandling for andre psykiske sykdommer. Ofte lider de av depresjon, andre personlighetsforstyrrelser, somatoformlidelser (fysiske plager uten organisk årsak), frykt, spiseforstyrrelser eller avhengighetsproblemer.

Typer narsissistisk personlighetsforstyrrelse

I følge en studie av Russ og kolleger (2008) kan narsissistisk personlighetsforstyrrelse deles inn i tre typer:

• kjempefint-ondartet narsissisme
• sårbar-skjør narsissisme
• ekshibisjonistisk narsissisme med høyt funksjonsnivå

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: veldig ondartet type

Mennesker av den grandiose ondartede eller ondartede typen kan bli en fare for samfunnet. Ondartet narsissisme er en kombinasjon av narsissisme, aggresjon, paranoia og antisosial atferd. En djevelsk blanding som kan føre mennesker til ekstremt grusomme handlinger. Stalin og Hitler blir for eksempel omtalt som ondartede narsissister. De er overbevist om sin storhet. Hvis de ikke føler seg verdsatt av andre, vil de hevne seg uten anger. Avslaget trenger ikke å være reelt. Gjennom sin paranoide tendens, ser de raskt fiender i sine medmennesker.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: sårbar-skjør type

Den sårbare-skjøre narsissismen virker i utgangspunktet atypisk, da den er preget av deprimert humør, angst og skam. Derfor kalles denne formen også «skjult narsissisme». Mennesker av denne typen er veldig følsomme for kritikk og feil. De har store problemer med å oversette til andre. De berørte søker mer terapeutisk hjelp enn de andre typene på grunn av depresjon og andre mentale symptomer.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: ekshibisjonistisk type

Den ekshibisjonistiske typen publiserer storheten sin i offentligheten. Som et resultat trekker han oppmerksomheten han trenger. Denne typen kan tilpasse seg godt i vår konkurrerende verden og være veldig vellykket. Hans utseende er veldig selvsikker. For andre oppfører disse menneskene seg arrogant og kjølig. Denne formen kalles også «åpen narsissisme».

Men personer med en narsissistisk personlighetsforstyrrelse kan også være veldig selvsikre og storslåtte på et øyeblikk, og før eller siden viser tegn til depresjon og angst. Det kan derfor tenkes at de forskjellige typene er fasetter av en og samme lidelse. Forskning er fremdeles i sin spede begynnelse.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: symptomer

Personlighetsforstyrrelse er når mennesker viser et visst mønster av atferd, tenkning og følelser som er veldig forskjellige fra forventningene til det sosiokulturelle miljøet. Disse ufleksible personlighetstrekkene fører til lidelse og svekkelse på sosiale, profesjonelle eller andre områder.

I henhold til den diagnostiske og statistiske manualen for psykiske lidelser (DSM-IV), må minst fem av følgende symptomer være til stede for diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse:

Ofrene

• har en overdreven følelse av sin egen betydning
• ha fantasier om ubegrenset suksess, makt, skjønnhet eller ideell kjærlighet
• mener å være spesiell og unik og bare forstås av spesielle eller respekterte personer
• forventer av andre overdreven beundring
• forventer at andre skal behandle dem mer gunstig og automatisk svare til forventningene
• bruk andre for å oppnå sine egne mål
• ha liten innlevelse; ønsker ikke å være empatisk med andre
• De føler ofte misunnelse for andre eller tror andre er sjalu på dem
• oppføre seg arrogant og arrogant

Narsissismesymptomene er imidlertid ikke alltid så klare. Noen viser ikke sin arroganse åpenlyst. Skiltene er bare gjenkjennelige hvis du ser veldig nøye på.

Eksperter har lenge antatt at narsissistisk personlighetsforstyrrelse er assosiert med høy selvtillit. Nyere studier viser imidlertid at selvtilliten til de berørte er lav. De skifter tvil om egenverd ved sin autokratiske selvrepresentasjon. Det kan ikke være snakk om egenkjærlighet. Snarere lider mennesker med en narsissistisk personlighetsforstyrrelse av indre tomhet og er veldig avhengige av anerkjennelse av andre. Å oppgradere seg selv eller devaluere andre er et forsøk på å overvinne negative følelser. En fornærmelse, som separasjon av partneren, kan føre til rettferdiggjøring, men også føre til depresjon til selvmord.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: årsaker og risikofaktorer

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse oppstår fra et samspill av ulike faktorer. I følge nylige tvillingstudier har gener større innvirkning på narsissistisk personlighetsforstyrrelse enn på andre personlighetsforstyrrelser. Men miljøpåvirkningene spiller også en viktig rolle.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: miljøfaktorer

Mange eksperter ser røttene til narsissisme i barndommen. Teoriene om opprinnelsen varierer imidlertid vidt, og foreløpig er det ingen pålitelige funn. Det er bare enighet om at den narsissistiske lidelsen skyldes negative interaksjoner med omsorgspersoner.

Den ledende forskeren innen narsissistisk personlighetsforstyrrelse, Otto Kernberg, antar at følelsesmessig kalde eller latente aggressive foreldre fremmer et overdrevet selvuttrykk. Barn som får liten anerkjennelse, overvinner denne krenkelsen av selvtilliten ved å fokusere på prestasjoner de blir rost for (for eksempel skoleprestasjoner). Andre forskere antyder at barn som ikke har noen grenser fra foreldrene, kan utvikle et urealistisk og perfeksjonistisk selvbilde. Begge forelderstilene er til syvende og sist en forsømmelse av barnets behov. Barn trenger trygghet og kjærlighet, men også grenser. For en sunn utvikling, trenger de også å lære hvordan de skal takle skuffelse, evnen til å støtte opp og empati med andres følelser.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: undersøkelser og diagnose

For å diagnostisere narsissistisk personlighetsforstyrrelse, bør en psykiater eller psykoterapeut konsulteres. Terapeuten kan stille en diagnose basert på spesifikke spørsmål basert på diagnosekriteriene. Diagnosen brukes også til å skille andre personlighetsforstyrrelser, for eksempel den histrioniske personlighetsforstyrrelsen, som er preget av egosentrisk og teatralsk oppførsel, eller en grenselidelse. Om mulig vil terapeuten også spørre nære familiemedlemmer hvordan de opplever offeret. Følgende spørsmål kan terapeut stille seg for å diagnostisere narsissistisk personlighetsforstyrrelse:

1. Føler du at du gjør gode ting i livet ditt?
2. Får du ofte inntrykk av at andre ikke kjenner seg igjen i storheten din?
3. Synes du det er utmattende å takle følelser og interesser fra andre mennesker?

Diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse kjennes ofte av de som blir rammet som et angrep på personen. En god forklaring på bakgrunnen for diagnosen er derfor av stor betydning. Diagnosen skal ikke fordømme den det gjelder, men hjelpe ham til bedre å forstå seg selv og sitt miljø. Denne forståelsen er ofte veldig lettende, både for de berørte og deres pårørende.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: behandling

Narsissistiske mennesker har ingen innsikt i at deres egen atferd skaper problemer. De er – i det minste overfladisk – overbevist om storheten i seg selv og søker feilen fra de andre menneskene. Når narsissister søker behandling, skyldes det vanligvis en ytterligere mental lidelse, som depresjon, alkohol eller narkotikamisbruk. Psykoterapeutiske prosedyrer brukes til å behandle narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: relasjonsbygging

En essensiell komponent i en vellykket narsissismeterapi er et tillitsfullt forhold mellom vedkommende og terapeuten. Narsissistiske individer synes det ofte er veldig vanskelig å bli involvert med terapeuten. Innrømmelsen av å trenge hjelp blir følt av narsissister som et nederlag og trussel mot deres selvbilde. Ofte vurderer de først terapeuten for å opprettholde sin overlegenhet. Det kan ta litt tid før personen er villig til å stole på og samarbeide med terapeuten.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: empati

Terapeuten hjelper den syke til å bedre forstå sin atferd og følelser. Narsissistisk atferd er ofte et forsøk på å kompensere for negative følelser. Arroganse og arroganse går imidlertid ikke bra med medmennesker. For å forbedre forholdet til andre mennesker, må den berørte jobbe med sin empatievne, slik at han kan empati med andre bedre. Terapeuten utvikler nye atferdsstrategier med klienten, som bidrar til et bedre samspill med andre mennesker.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: Realistiske påstander

Den psykiske helsen til personer med en narsissistisk personlighetsforstyrrelse er spesielt utsatt hvis deres overdreven krav ikke blir oppfylt. Enhver krenkelse er en trussel for deg selv. Et viktig tiltak i terapi er derfor å stille spørsmål ved påstandene og sette mål som faktisk er oppnåelige.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: terapi og helbredelse

Pårørende håper at terapeuten kan kurere narsissisme. Selv om det i dag, i motsetning til tidligere, ikke er antatt at narsissistisk personlighetsforstyrrelse ikke kan endres. Men i motsetning til en sykdom, er en personlighetsforstyrrelse iboende i personligheten selv. I den sanne forstand kan man derfor ikke forvente at narsissisme skal være helbredelig. Hos omtrent halvparten av personene reduseres symptomene, men – takket være en terapi – innen to år.

Det terapeutiske målet er ikke å gjøre narsissisten til et annet menneske. Snarere er terapien et tilbud til de berørte om å endre seg ved hjelp av terapeutens ekstreme atferd og måter å tenke på og for å forbedre sitt eget liv. De terapeutiske målene utvikles av terapeuten sammen med den det gjelder. Til syvende og sist handler terapi om å redusere plager.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: partnerskap

Å samarbeide med noen som har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en stor utfordring. For narsissister handler verden praktisk talt om dem. Å sette seg inn i partneren (eller andre mennesker) er ikke en av hennes styrker.

For et arbeidsfellesskap er det ikke bare viktig at narsissisten blir behandlet av en terapeut. Partneren bør også søke profesjonell hjelp for å lære mer om hvordan de skal forholde seg ordentlig med en narsissist.

Les mer i artikkelen Narcissistic Personality Disorder: Partnership.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: forløp og prognose

En gunstig prognose har personer som har suksesserfaringer og gode forhold opplever. Jo bedre selvoppfatning blir, jo lettere blir det å gjenkjenne og bearbeide de narsissistiske egenskapene. For syke som ikke kan bli involvert med terapeuten på grunn av deres arroganse, har mange feil i livet og misbruker medisiner eller alkohol, er prognosen verre.

den Narsissistisk personlighetsforstyrrelse gir også en økt risiko for selvmord. Når ens egen storhet ristes, setter en dypt krenkelse inn. Som et resultat tar noen syke sitt eget liv.