Ofre for vold og katastrofer utvikler ofte en posttraumatisk stresslidelse. Symptomer er vanligvis en generell spenning, angst og irritabilitet. Pasienter lider også av plagsomme minner eller psykisk tilbakefall av traumet. Forskyvning eller unngåelse av utløsende faktorer er også typisk for en posttraumatisk stresslidelse. Som et resultat øker symptomer som angst. Les mer om tegn på posttraumatisk stresslidelse.
Post-traumatisk stresslidelse: Symptomer vises senere
Symptomene på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) forekommer vanligvis ikke umiddelbart. Som regel utvikler sjokksymptomer generelt seg i en nødsituasjon som oppleves: Folk kan ikke følelsesmessig reagere på hendelsene og er lamslått. De berørte personene rapporterer om følelsen av å «stå ved siden av hverandre». Situasjonen virker da uvirkelig for dem. Det er en beskyttende mekanisme i kroppen, som brukes til å overleve. Denne reaksjonen på massivt stress kalles en akutt stressrespons.
Når disse symptomene utvikler seg og manifesterer seg, refererer eksperter til dem som Posttraumatic Stress Disorder. Symptomene vises ofte ikke før måneder til år senere. De kan variere mye, men de må alltid tas på alvor. Siden symptomene ligner på andre sykdommer (for eksempel depresjon, personlighetsforstyrrelse i grensen), bør disse alltid utelukkes, noe som ikke alltid er lett. Et viktig differensierende kriterium er at symptomene på PTSD først oppstår etter at det er opplevd et traume.
Post traumatisk stresslidelse: Symptomer i detalj
De viktigste symptomene på posttraumatisk stresslidelse er:
- Det ufrivillige hukommelsen og gjenopplevelsen av traumene (inntrenging og flashbacks)
- Unngåelse, undertrykkelse og glemme hendelsene
- Nervøsitet, angst og irritabilitet
- Utflating av følelser og interesser
Ufrivillig gjenopplevelse av traumene (inntrenging, flashbacks)
De berørte blir spontant overveldet av nye minner fra den traumatiske opplevelsen og kan ikke vilkårlig kontrollere eller undertrykke den. For noen kommer det bare fragmenter av minne mens andre lider av såkalte flashbacks. Flashbacks beskriver den hallusinatoriske veien tilbake til handlingen. De berørte føler at de gjenopplever situasjonen mentalt. Utløsere er ofte såkalt nøkkelstimuli, så hvis et krigsoffer, for eksempel, hører skrik eller et brannoffer lukter røyk. Gjentakelse av traumatiske minner i form av mareritt er også typisk for den posttraumatiske stresslidelsen. Symptomer på fysisk nivå, for eksempel pustebesvær, skjelving, svimmelhet, hjertebank og svette kan da komme inn.
Unngåelse, undertrykkelse og glemme
For deres egen beskyttelse unngår mange ofre de tankene, situasjonene og aktivitetene som kan vekke minnet om hendelsen. For eksempel unngår alle som har vært vitne til en trafikkulykke offentlig transport og kjøring. Brannofre kan unngå å skyte lys eller brann. Denne unngåelsen er kontraproduktiv for utvinning i det lange løp. Det øker angst og posttraumatiske symptomer på stresslidelser.
Nervøsitet, angst og irritabilitet (hyperarousal)
Mange traumeoffer er veldig åpenhjertet og nervene er blanke. De er ekstremt årvåke (hypervigilante) fordi de ubevisst alltid risikerer seg selv. Ofrene er veldig redde og engstelige. På lang sikt er denne tilstanden veldig belastende for kroppen, og det kommer til konsentrasjonsvansker. Oppmerksomhetsspennet forkortes med tiden mer og mer. Å lese en bok eller se en film blir noen ganger umulig for traumeofrene.
Denne generelle spenningen fører til mild irritabilitet og uforholdsmessige raseriutbrudd. Familiemedlemmer rapporterer om en plutselig endring i holdningene til tidligere velbalanserte og avslappede mennesker.
Hvis denne permanente spenningen vedvarer selv om natten, fører det til at du sovner og sover. I tillegg er det noen som lider av mareritt. En ikke-eksisterende nattesøvn er veldig skadelig på lang sikt. De berørte kan ikke slappe av ordentlig, og kropp og sinn har ikke en sjanse til å komme seg. Følgelig avtar vanligvis lastekapasiteten i hverdagen. Den vedvarende angsten og spenningen kan ofte løses litt med sport og trening. Overvinningen er veldig stor for mange pasienter.
Utflating av interesser og følelser (Numbing)
Joie de vivre kan påvirkes bærekraftig av en posttraumatisk stresslidelse. Ofte mister de syke alle interesser og trekker seg ut av det sosiale livet. De mister livsglede og planlegger ikke lenger fremtiden. Noen er heller ikke lenger i stand til å føle noe. Følelser som glede, kjærlighet eller tristhet kan ikke oppleves ordentlig lenger. Det kommer til en sløving av følelsene (Numbing = Numbing-følelse). Traumeafrene føler seg ofte fremmedgjort og har en følelse av at opplevelsen skiller dem fra sine medmennesker og pårørende. Denne endringen i følelseslivet ender ofte i depresjon.
Kompleks posttraumatisk stresslidelse: symptomer
Noen traumeofre viser også en personlighetsendring som et resultat av den posttraumatiske stresslidelsen. Man snakker da om en kompleks posttraumatisk stresslidelse. Symptomer handler mer om atferd og personlighet:
- Endring av følelsesregulering (seksualitet, sinne, selvskadende atferd)
- Endringer i oppmerksomhet og bevissthet
- Endret selvoppfatning (skyldfølelse, skam, isolasjon, tap av selvtillit)
- Endringer i forhold til andre (tillitsproblemer)
- Somatisering (smerte uten fysisk årsak)
- Endring av holdning til livet (hjelpeløshet, håpløshet, ingen livsglede)
Noen symptomer i detalj:
Endring av følelsesregulering og impulskontroll
Følelsesmessig regulering og impulskontroll forstyrres ofte i en kompleks posttraumatisk stresslidelse. Følelser som sinne, sinne og aggresjon kan ikke vurderes med den nødvendige avstanden. Dette fører til uforholdsmessige emosjonelle utbrudd eller det gjøres en enorm innsats for å skjule dette tapet av kontroll for ens medmennesker. Ofte hjelper de berørte seg selv med alkohol eller medikamenter for å roe seg og prøve å takle den komplekse posttraumatiske stresslidelsen.
Den komplekse posttraumatiske stresslidelsen fører med seg forskjellige atferdsendringer. Selvskadende atferd for eksempel forekommer ofte hos de som er rammet. For mye levende eller unngå seksuell aktivitet øker også.
Endring av oppmerksomhet
I tillegg fører en kompleks posttraumatisk stresslidelse ofte med seg en oppmerksomhetsendring. Pasienter faller i en såkalt dissosiativ tilstand. En stund oppfatter de ikke lenger omverden riktig, «står ved siden av hverandre», og alt virker uvirkelig for dem.
somatisering
Noen som lider av en kompleks posttraumatisk stresslidelse har en tendens til å somatisere. De lider av fysiske symptomer som ingen organisk årsak kan bli funnet på.
Endringer i forhold til andre
Forholdsoppfatningen lider også av den komplekse posttraumatiske stresslidelsen. Komplekse traumatiserte mennesker har ofte vanskeligheter med å bli involvert i menneskets nærhet. Gjennom den traumatiserende opplevelsen er tilliten vanskelig og kontakten med mennesker vanskelig å komme inn i. Ofte har komplekse traumatiserte mennesker ingen god sans for sine egne grenser og overskrider noen ganger dem.
Hverdags mestring og livskvalitet kan bli alvorlig svekket av et (komplekst) Posttraumatisk stresslidelse. symptomer Først blir de berørte ofte ikke assosiert med deres traumatiske opplevelser, noe som kan gjøre dem vanskelige å identifisere.