I mange år var en av de eneste effektive behandlingsalternativene stoffet interferon. Dette stoffet krevde mange injeksjoner over en periode på seks måneder til et år. Legemidlet ga også ubehagelige symptomer. Mange som tok dette stoffet, følte at de hadde influensa etter behandling. Interferon-behandlinger var bare effektive omtrent halvparten av tiden, og de kunne ikke gis til personer med avansert HCV fordi det kunne forverre deres helse.
Et oralt stoff som heter Ribavirin var også tilgjengelig på dette tidspunktet. Dette stoffet måtte tas med interferoninjeksjoner.
Mer moderne behandlinger inkluderer orale medisiner som forkorter tiden som trengs for å være effektiv. En av de første som dukker opp var Sofosbuvir (Sovaldi). I motsetning til andre tidlige behandlinger krever dette stoffet ikke interferoninjeksjoner for å være effektive.
I 2014 godkjente USAs mat og narkotikaadministrasjon (FDA) et kombinasjonsmiddel bestående av Ledipasvir og Sofosbuvir (Harvoni). Det er en en gang daglig medisinering i en klasse med narkotika kalt direktevirkende antiviraler. Disse stoffene fungerer på enzymer som hjelper viruset multipliserer.
Behandlinger godkjent etter Harvoni ble designet for å målrette personer med forskjellige genotyper. En genotype kan referere til et sett med gener eller til og med ett gen.
Forskere har funnet ut at forskjellige stoffer er mer effektive basert på pasientens genotype.
Blant stoffene som er godkjent fra 2014, er SimePrevir (Olysio), som skal brukes i kombinasjon med Sofosbuvir, og Daclatasvir (Daklinza). Et annet kombinasjonsmedikament, sammensatt av Ombitasvir, Paritaprevir og Ritonavir (Technivie) var også svært effektiv i kliniske studier. En prosent av menneskene som tar teknikk, opplevde forhøyede leverenzymnivåer. Denne unormale leverfunksjonen ble sett primært hos kvinner som tok p-piller. Andre legemidler er tilgjengelige basert på genotype og tidligere behandlingshistorie.
Interferon injeksjoner hadde en kurhastighet på ca. 40 til 50 prosent. Nyere pillebehandlinger har kurater på nesten 100 prosent. I kliniske studier oppnådde Harvoni, for eksempel en kurhastighet på ca 94 prosent etter 12 uker. Andre legemidler og kombinasjon medisiner hadde tilsvarende høye kurhastigheter i samme tidsramme.