Speaker: Noe var ikke riktig. Ting begynte å se vakrere ut. Det er nesten euforisk. Noe var ikke riktig – bipolar jeg lidelse. Jeg trodde alle var på det. Jeg vil bare løpe. Det er nesten euforisk. Jeg trodde alle var på det. Jeg vil se tegn.
Så jeg ville være i biblioteket på jakt etter ledetråder, leter etter symboler, komme til et skrivebord, riper, ting ned. Da jeg fant veien til fellesskapsskjorten, klatret slags kirken. Jeg tok klærne mine av. Og alt jeg ønsket å gjøre var å rolige hjernen min.
Og så var det neste jeg visste, jeg ble strapped ned i en gurney i en ambulanse. Så mitt sinn flyr. Bipolar I Disorder – Mania er vanskelige tider.
Etter at mania kommer en depresjon. Jeg tror ikke du kan forklare det for noen som ikke har en psykisk lidelse eller som ikke har opplevd det. Du er så lav som du kan gå. Det er et veldig mørkt sted.
Det er kvelende, fordi det ikke er noen pause fra det – ikke engang for som 5 minutter. Jeg tror jo dypere du faller inn i depresjonen, jo mer håpløs du får. Så det er en farlig ting, fordi selvmord kommer inn i tankene dine.
Jeg hadde min første maniske episode jeg var 16. Jeg hadde et sekund i 2001. Jeg hadde en tredjedel i 2003, en fjerde i 2004. Den kulminerte i å gå til et rehab-anlegg. Og det var det beste som noen gang skjedde med meg. Jeg gjorde et løfte om å ta mine meds som jeg aldri brøt.
Jeg fikk livet mitt sammen igjen. Jeg møtte en jente, giftet seg, hadde et barn, og det var flott. Det var ni års fred. Når jeg er sunn – betyr ikke i en mani eller en depresjon – jeg er helt funksjonell. Du slags setter din bipolare jakke i skapet. Det påvirker ikke deg på noen måte. Derfor var det så overraskende at noe skjedde etter det.
Jeg tror ikke du begynner å føle at mania kommer på. Det bare slags starter. Du triper tankene dine til å tro at du er ok. Hva skjer føles riktig. Du gjør kreative ting. Du vil ikke ha det til å ende. Det holdt klatring. Du kommer til et psykospunkt. Du har helt mistet grep med virkeligheten, og det er skummelt.
Interessant ting om denne siste maniske episoden var at jeg hadde bodd på medisinen min. Så jeg tenkte ikke i hodet mitt at hvis jeg tok medisinen min, kan det noen gang skje igjen. Det jeg lærte var at jeg ikke har kontroll over det. Jeg må overgi at det kan skje igjen.
Så hvordan kan jeg kanalisere denne kreative energien som bipolar gir – jeg kanaliserer den inn i skrivingen min. Jeg har sannsynligvis 50 notatbøker. Noen er fra da jeg var manisk, og jeg beskriver bare ting ned – piler og symboler og hva som helst. Andre er mer konsise, når jeg er stabil og jeg planlegger bøkene.
Jeg har skrevet to bøker, og jeg jobber på den tredje nå. Og hovedpersonen har bipolar. Mine bøker er fyldigere. De er rikere. Det er mer for dem på grunn av erfaringer jeg har hatt i det siste.
Jeg føler at jeg kan hjelpe folk å slite med det akkurat nå. Bare gjør et løfte om at du aldri vil begå selvmord, for hvis du ikke gjør det, kan jeg love deg du vil stige opp igjen. Hvis jeg kunne gå tilbake i tid og ikke ha bipolar lidelse, ville jeg ikke ta det. Og det er verdt alle disse nedturene og alle de ups for å kunne hjelpe noen andre å komme seg gjennom det.