aug. 31, 2009 – Ptil prostata kreft screening test gjør mer skade enn bra, en ny studie antyder.
Hvor mye skade og hvor mye bra?
«For hver mann som unngår En prostatakreftdød på grunn av PSA-screening, ca. 50 menn må behandles unødvendig – og en tredjedel av disse mennene vil ha alvorlige problemer med behandling, «Studie medforfatter H. Gilbert Welch, MD, MPH, forteller WebMD.
Blodprøven oppdager prostata-spesifikt antigen (PSA) i blodet. Stigende PSA-nivåer kan, eller kanskje ikke, bety prostatakreft. Så menn med mistenkelige PSA-nivåer gjennomgår prostata biopsier.
Selv om det er stort antall menn som gjennomgår årlige PSA-blodprøver, anbefaler mange profesjonelle grupper, inkludert det amerikanske kreftforeningen, ikke anbefaler rutinemessig PSA-screening for prostatakreft. De anbefaler i stedet testen bare for menn som fortsatt vil ha det etter nøye diskutere risikoen og fordelene med legen sin.
PSA-testen ble populær i 1986. Hva har vi lært om testens risiko og fordeler?
For å finne ut, Welch, professor eller medisin på Dartmouth University, og urologen Peter C. Albertsen, MD, av University of Connecticut, analyserte data om prostatakreft samlet av National Cancer Institute og populasjonsdata fra US-folketelling.
Resultatet: Fra 1986 til 2005 resulterte PSA-testing i diagnosen på ca 1,3 millioner prostatakreft som aldri ville blitt oppdaget. Mer enn 1 million av disse pasientene ble behandlet med kirurgi eller stråling.
Over den tiden, dødsfall fra prostatakreft reduserte. Å ta en konservativ tilnærming antok Welch og Albertsen at PSA-deteksjon av tidlig prostatakreft – og ikke forbedringer i behandlingen – var ansvarlig for hele dråpen i prostatakreft dødsfall.
I så fall ville PSA-testing har lagret ca 56.500 liv. Men noen 943.500 menn ville ha vært «overdiagnostisert.»
«Den overdiagnostiserte pasienten er ikke bestemt til å oppleve symptomer eller død fra kreften, sier Welch. «Dette betyr at folk som aldri skulle få en farlig kreft, blir behandlet og lider de dårlige effektene av unødvendig behandling. Overdiagnostiserte pasienter kan ikke dra nytte av behandling fordi det ikke er noe å bli løst, men de kan bli skadet.»