Flere antikonvulsive medisiner blir anerkjent som stemningsstabilisatorer for å behandle eller forhindre humørspisoder i bipolar lidelse. I begynnelsen ble antikonvulsagere bare foreskrevet for personer som ikke reagerte på litium. I dag er de ofte foreskrevet alene, med litium, eller med et antipsykotisk stoff for å kontrollere mani.
Antikonvulsagere virker ved å berolige hyperaktivitet i hjernen på forskjellige måter. Av denne grunn brukes noen av disse stoffene til å behandle epilepsi, forhindre migrene og behandle andre hjerneforstyrrelser. De er ofte foreskrevet for folk som har rask sykling – fire eller flere episoder av mani og depresjon i et år.
Antikonvulsiver som brukes til å behandle bipolar lidelse inkluderer:
- Carbamazepin (Tegetol)
- divalprox natrium, valproinsyre eller valproat natrium (depakote, depaken)
- Lamotrigin (lamictal)
Disse legemidlene varierer i Typer av bipolare symptomer de behandler. Depakote og Tegretol, for eksempel, har en tendens til å være mer effektive i behandling av mani enn depressive symptomer mens lamictal ser ut til å ha sterkere antidepressiva enn antimaniske effekter. LamicTal brukes også oftere for å hindre fremtidige episoder (i stedet for å behandle nåværende episoder). Depakote og Tegretol brukes til å behandle akutte episoder mer enn forebyggende behandlinger. Andre antikonvulsants er mindre veletablert for behandling av humørsymptomer i bipolar lidelse, og noen – som Lyrica, Neurontin eller Topamax – brukes også «Off Label» for andre typer problemer som søvn, smertebehandling, angst eller Vekttap.
Hver antikonvulsiv fungerer på hjernen på litt forskjellige måter, så din erfaring kan variere avhengig av stoffet du tar. Generelt er disse stoffene imidlertid i maksimal effektivitet etter å ha tatt dem i flere uker.