10. april 2000 (Petaluma, Calif.) – «Jeg er på det punktet jeg blir hjemme. Jeg vil ikke gå hvor som helst alene,» en besøkende conder.
«Jeg hopper nesten alltid over klassene, unntatt når jeg må ta eksamener,» sier en annen. «Jeg vet egentlig ikke hva som utløser mine panikk, men på bare ett sekund begynner hjertet mitt som gal. …»
«Har noen der ute prøvd medisinering?» noen andre spør. «Hjelper det?»
Disse besøkende til et angst chatrom er blant tusenvis av sjenert og sosialt vanskelig, som har funnet ut at Internett kan være et tilfluktssted, et sted hvor de kan gå uten frykt for å være flau eller latterliggjort. Mange lider av mer enn bare skamhet, sier eksperter. De har en tilstand som kalles sosial angstlidelse, også kjent som sosial fobi.
Tilstanden har blitt offisielt anerkjent som en psykiatrisk lidelse siden 1980. Men det ramte overskriftene bare i fjor, da den amerikanske mat- og narkotikaadministrasjonen ga den farmasøytiske Giant Smithkline det grønne lyset for å annonsere det første stoffet for Sosial fobi, paxil, generisk kjent som paroksetin. Drugmakeren lanserte en landsdekkende annonsekampanje med slagordet, «Tenk deg å være allergisk mot folk.»
Hvordan vet du om du er smertefullt sjenert – eller en sosial fob? Og hvis frykt for sosiale situasjoner er kortslutning av livet ditt, er det noe du kan gjøre?
Ifølge en 1998-studie kalt National Comorbidity-undersøkelsen, utført av Ronald Kessler, PhD, på Harvard Medical School, Mer enn 13% av amerikanerne opplever symptomene på sosial angstlidelse på et tidspunkt i deres liv. Den samme undersøkelsen fant at en oppsiktsvekkende 4,5% av befolkningen til enhver tid oppfyller de diagnostiske kriteriene, noe som gjør sosial angstlidelse den tredje vanligste psykiske lidelsen i nasjonen, etter depresjon og alkoholisme. Eksperter som R. Bruce Lydiard, MD, professor i psykiatri ved det medisinske universitetet i Sør-Carolina, applaudere den nye oppmerksomheten til sosial fobi. «Det største problemet vi står overfor, når disse pasientene,» sier han. «Mange er for redd for å se en lege.»