Skip to content
Menu
Hillstead
Hillstead

hva er glukose? (Norsk)

Posted on november 14, 2020

energi og lagring

Kroppen din er designet for å holde nivået på glukose i blodet ditt konstant. Beta-celler i bukspyttkjertelen overvåker blodsukkernivået hvert par sekunder. Når blodsukkeret stiger etter at du spiser, frigjør beta-cellene insulin i blodet ditt. Insulin virker som en nøkkel, opplåsing av muskel, fett og leverceller, slik at glukose kan komme inn i dem.

De fleste cellene i kroppen din bruker glukose sammen med aminosyrer (byggeklossene av protein) og fettstoffer for energi. Men det er den viktigste kilden til drivstoff for hjernen din. Nerveceller og kjemiske budbringere Det trenger det for å hjelpe dem med å behandle informasjon. Uten det ville hjernen din ikke kunne fungere godt.

Etter at kroppen din har brukt energien den trenger, lagres den resterende glukose i små bunter som kalles glykogen i leveren og musklene. Kroppen din kan lagre nok til å brenne deg i omtrent en dag.

Etter at du ikke har spist i noen timer, faller blodsukkernivået. Bukspyttkjertelen din slutter å churning ut insulin. Alfa-celler i bukspyttkjertelen begynner å produsere et annet hormon som kalles glukagon. Det signaliserer leveren for å bryte ned lagret glykogen og slå den tilbake til glukose.

som reiser til blodet ditt for å fylle opp forsyningen til du er i stand til å spise igjen. Leveren din kan også lage sin egen glukose ved hjelp av en kombinasjon av avfallsprodukter, aminosyrer og fettstoffer.

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg

  • Hvor lenge er brystimplantater sist?
  • Ernæringsmessige fordeler av jordbær
  • Tylenol ingrediens reduserer psykologisk stress
  • 8 måter du ødelegger håret ditt
  • Hvorfor føles øyelokkene mine tørr?
  • De med revmatoid artritt mer sannsynlig å dø tidlig
  • Effekter av røykrør og sigarer
  • Super Drug-Resistant Gonorrhea kommer til oss
  • Heavy Metal Detox Diet
  • Magnesiummangel blir ofte oversett, men det finnes måter å fikse det

Siste kommentarer

  • Camilla til astrocytom
  • Jorunn Intelhus Moen til skrumplever
  • Arne Øigarden til cholangitis
  • Laila Johansen til Trisomi 13
  • Sulawan K Nilsen til Kreftbånd og hva de mener

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
©2023 Hillstead English | Nederlands | Afrikaans | Dansk | ייִדיש | Norsk | Svenska | Lietuvių kalba | Suomi