Skolioseøvelser er primært rettet mot rygg- og magemusklene og fremmer ereksjon av kroppen langs ryggraden. De skal bidra til å opprettholde et naturlig kroppsholdning og korrigere kroppsposisjonen. Skolioseøvelser er spesielt nyttige ved svak krumning av ryggraden, alvorlige former for skoliose kan knapt forbedres. Finn ut her hvilke skolioseøvelser som er tilgjengelige.
Mål for skolioseøvelser
Blant skolioseøvelsene er det på den ene siden fysioterapeutiske applikasjoner der pasienten knapt trenger å jobbe. På den annen side lærer han fysioterapiøvelser, som han aktivt kan gjenta hjemme. Hensikten med skolioseøvelsene er først og fremst å bidra til å stoppe progresjonen av sykdommen og redusere eksisterende krumninger i ryggraden. Andre mål for skolioseøvelser er:
- Forbedring av holdning
- Styrking av muskelkraft
- Eliminering av fremoverkrumning (lordose) og bakover (kyfose)
- Økning i lunge- og hjertefunksjon
Det er mange øvelser mot skoliose og forskjellige fysioterapeutiske behandlingskonsepter. Om de faktisk kan oppfylle sine mål forblir kontroversielle. Studier har så langt ikke tydelig vist effektiviteten til slike øvelser. Likevel anbefaler leger å utføre skolioseøvelser som en del av en korsettbehandling eller kirurgisk terapi.
Skoliose trening metoder
Det er nå over 100 forskjellige metoder for fysioterapi og alternativ medisin for å behandle skoliose. I det følgende blir tre kjente og utbredte terapeutiske tilnærminger beskrevet mer detaljert.
Sammenleggbar kryp
Den tyske kirurgen Rudolf Klapp utviklet i 1905 øvelser i skoliose. De henrettes i firedoblet. Filt- eller skumputer beskytter hender, føtter og knær. Når det gjelder de individuelle skolioseøvelsene, «for eksempel» kryper pasientene på hender og knær (for eksempel pass eller kloster) eller glir fremover ved å strekke armene (skyve). Dette er ment å styrke og strekke kjernemuskulaturen og gjøre ryggraden mer fleksibel.
Vojta teknikk (nevrofysiologisk bevegelsestrening)
Skolioseøvelsene til den tsjekkiske nevrologen Václav Vojta er oppsummert under betegnelsen Reflexlokomotion. En refleks er alltid den samme fysiske reaksjonen på en viss stimulans.
I Vojta-teknikken er pasientene enten på magen, på ryggen eller på siden. Terapeuten trykker deretter på bestemte kroppsdeler for å utløse bevegelsesreflekser. Dette igjen stimulerer nerver som gir visse muskler. Disse skolioseøvelsene brukes først og fremst hos spedbarn og små barn for å kunne kompensere for ubalansen i individuelle muskelgrupper.
Vojta-teknikken kan også hjelpe hos voksne og mange andre nerve- eller muskelsykdommer (f.eks ryggmargsskade, hjerneskade i barndommen, hjerneslag, multippel sklerose). Det har en effekt på balansekontroll, justering av kroppen og målrettede bevegelser (for eksempel med hendene). Disse prosessene forekommer automatisk hos friske individer, men er betydelig begrenset i forskjellige sykdommer.
Ved regelmessig bruk av disse skolioseøvelsene i henhold til Vojta, kan de ansvarlige nervekanalene aktiveres lettere (tilrettelegging). I tillegg til kroppsholdning, påvirker teknikken også forskjellige kroppsfunksjoner, for eksempel puste, blære- og tarmfunksjon eller snakke og svelging.
Tredimensjonale skolioseøvelser ifølge Schroth (-Lehnert)
Denne metoden ble etablert av gymnastikklæreren Katharina Schroth og ble videreutviklet videre. Pasienten ser på seg selv i speilet og korrigerer sammen med terapeuten sin optimale holdning. Deretter skal han bevisst oppfatte leddposisjoner, muskellengder eller ligamentforlengelser og internalisere.
Motsatt bør personen det gjelder gjenkjenne og unngå gale kroppsposisjoner som fører til at skoliose utvikler seg (for eksempel skjeve sitte på arbeidsplassen). Oppsummert trener disse skolioseøvelsene koordinering, holdning og bevegelse. De skal bli stadig mer ubevisst integrert i hverdagen.
Rotasjonsvinkel puste
Skolioseøvelsene i følge Schroth inkluderer også den såkalte rotasjonsvinkelpusten. Ved bevisst å inhalere (under rotasjon og strekking av overkroppen), bør ribbeina på siden presses fremover igjen, der den vridde ryggraden forårsaker et flatet ribbeur. Ideelt sett roterer ryggraden også samtidig og når en sunnere stilling.
Flere skolioseøvelser
I tillegg til de nevnte terapimetodene er det mange flere skolioseøvelser. Alternative legemetoder som osteopati eller kiropraktikk brukes også i skolioterapi. Som regel utføres forskjellige skolioseøvelser og kombineres med hverandre. Følgende tabell er ment å gi en oversikt:
target |
Eksempler på passende skolioseøvelser eller terapiformer |
Styrke kjernemuskulaturen |
|
Oppretting av ryggraden |
|
Å oppnå (oppnådd) tilstand |
|
Hvilke idretter er egnet for skoliose?
Å drive med skolioseidrett er ikke bare mulig, men absolutt anbefalt. Unntak fra dette er alvorlige spinalkurver med begrensninger i hjerte- og lungefunksjon. Mangel på trening fremmer utviklingen av skoliose. Idrett styrker derimot rygg- og bagasjemuskulaturen og komplementerer skolioseøvelser optimalt. Selv etter kirurgiske inngrep kan pasienten drive med idrett igjen etter en viss tid.
Idretter med runkete sjokk og rotasjon bør unngå de som er berørt. Disse inkluderer for eksempel kroppsbygging, vektløfting, tennis, trampolining, gratis ridning eller golf. Spesielt passende idretter er imidlertid:
- Nordisk turgåing og fotturer
- Inline skating, rulleski, skating eller langrenn
- sykling
- Svømming (spesielt svømming bak og foran), vannsport (f.eks. Aquagym)
- Terapeutisk ridning
- Yoga, Pilates
Selv jogging er nyttig i skoliose, men bør betales til passende fottøy. I tillegg er myk jord (skog, eng) mer egnet enn asfalt. Dans eller gymnastikk, for eksempel aerobic, kan også motvirke skoliose. Skoliose kan imidlertid ofte finnes blant kunstneriske gymnaster og ballettdansere, og det er derfor en direkte fordel fortsatt kontroversiell. Den optimale sporten for skoliose er klatring. Det er til og med spesielle skoliose øvelser for klatring og veggstenger.